”Verður val brúkt fyri at finna fram til, hvør ið skal stýra landinum, so er ikki talan um demokrati.“

Allir politikkarar, uttan undantak, hava altíð hálovað sokallaða undurfulla demokratiinum, sum teir royna at billa fólkinum inn, at vit skulu eitast at hava í sokallaða ríkisfelagsskapinum.

Men tað sum vit í roynd og veru altíð hava havt, er eitt einaveldi kryddað við eini blanding av nazismu, fascismu og víðgongdari kommunismu.

Tvs., at hetta sokallaða demokratiið politikkararnir hálova alment, er bert ein trojanskur hestur, hvørs innmatur er áðurnevnda tilfar. [Sum eina síðu-viðmerking skal upplýsast, at sokallaða ”grøna umstillingin” er ein duld innføring av víðgongdari kommunismu].

Falska heimsfarsóttin (pandemiin), kovid19, fekk sanniliga prógva hetta fyri okkum gjøgnum góð tvey ár ella so, hvarí øll rættindir fólksins og persónliga frælsi fólksins varð hæla niður á nazi-fasi-kommunistiskan hátt undir einaræðisins veingjum. Jødapassið varð enntá innført, so at tey ið einki sokalla vaccinupass høvdu, vórðu noktaði atgongd til almennar fasilitetir o.s.frv..

Tað finnast nógvir háttir at avdúka, at stjórnarhátturin í sokallaða Ríkisfelagsskapinum als ikki er demokratiskur. Her skulu nakrir av teimum avdúkast:

Dømi 1: Hava fólk kanska gloymt hendingina í 1946? Ella kanska tey flestu kenna lítið og einki til ta hendingina í Føroya søgu? Òansæð hvat fólk meina og siga um ta hending ið fór fram tá, so ber ikki til at koma til ta niðurstøðu, at framferðarhátturin var demokratiskur! Her skal eisini leggjast aftrat, at hóast demokratiska valið í 1946 varð ógilda á órættiligan hátt (eftir mínum tykki), so sigur tað seg sjálvt, at tann yvirordnaða stýrisskipan Føroya varð tann sama eftir ógildaða valið, sum tað var áðrenn, tvs., ein einaræðisskipan. Danski kongurin flongdi bara donsku húskallarnar í Føroyum og koyrdi øll til hús, tá óvæntaða úrslitið av valinum lá á borðinum. Boðskapur kongs vegna hansara avgerð í málinum kann lesast millum linjurnar, at kongur ikki vildi hava demokratiskar tilstandir innanfyri sínar karmar.

Dømi 2: Uppaftur ein annar vinkul í hesum forholdum, tá tað snýr seg um annaðhvørt einaveldisskipan við fylgilutum ella demokrati í Føroyum, er eisini at finna í eini aðrari hending í Føroya søgu. Danski einahandilin varð avtikin í 1856. Men so í 1973 samtykti løgtingið, at setast skuldi á stovn ein fyritøka av sama slag sum tann einahandil, sum Føroyar annars sluppu undan í 1856. Her er sjálvsagt talan um eina rúsdrekka-einasølu. Spurningurin um hvørt hetta skuldi vera loyvt varð lagdur út til fólkaatkvøðu. Meiriluti var ímóti uppskotinum hjá løgtingsmeirilutanum, og hesin meirilutin var meiri enn 33% av veljarunum, og tí var uppskotið burturdottið. Hvat halda fólk so at eitt sokalla demokratiskt fólkaræði kann finna uppá at gera? Jú, bíða verður í umleið 20 ár, og so verður rúsdrekka-einasøla landsins sett á stovn allíkavæl í 1992, uttan eina nýggja fólkaatkvøðu. Er hetta demokratiskur framferðarháttur? Svarið er sjálvsagt NEI!

Eisini fór ein demokratisk fólkaatkvøða fram í Føroyum vegna sama evnið í 1907, men eisini her segði demokratiska fólkaatkvøðuavgerðin nei til tílíka rúsdrekka-einasølu. À hesi fólkaatkvøðu kundi stemmast um 4 ting.

1. Handil við brennivíni.

2. Handil við víni og øli.

3. Skeinking av brennivíni.

4. Skeinking av víni og øli.

Altso, her hava vit so havt tvær demokratiskar fólkaatkvøður um rúsdrekkaeinasølu v.m. á Føroya klettum, og báðu ferðir var meirilutaavgerðin eitt klárt og greitt nei takk til fornaldar einahandilsskipan á landi. Men nú hava Føroyar fingið innført hesa rúsdrekkaeinasølu landsins í 1992 uttan eina fólkaatkvøðugreiðslu. Allíkavæl blíva hesir politisku apukøttarnir við at proklamera stýrislagi í Føroyum sum eitt av heimsins allar, allar bestu demokratisku stýrisskipanum ein veit um at siga. Og veljarin hoppar uppá hesar lygnirnar hvørja ferð, hon verður søgd. Ein kann tí ikki koma til aðra niðurstøðu, enn at myndugleikarnir hava fyri vana eftirhondini at leypa bukk um ”samtyktar, demokratiskar fólkaatkvøður!”

“Tað er á ongan hátt demokratiskt at leggja mál út til fólkið at avgera, og so gera tað øvuta av tí, sum fólkið/meirilutin hevur samtykt!“

Dømi 3: ”Vit hava ikki demokrati, hvørki í Føroyum, Grønlandi ella Danmark, og grundgevingin er m.a. tann, at valskipanin vit hava ber við sær, at bert tey, sum hava pengar, kunnu verða vald inn á ting.”

Hetta er eingin nýggj eygleiðing.

Ein tann maður, sum hevur hugsað djúpast um hetta, er grikski heimspekingurin Aristoteles, sum livdi í 4. øld fyri Krist. Hann granskaði hvussu lond vóru stýrd, og tað lá væl fyri, tí tá vóru í Grikkalandi 57 ríki, sum hvørt hevði sína egnu stjórnarskipan. Hann gav hesum skipanum nøvn, og tey brúka vit framvegis á okkara døgum.

Tvær av hesum skipanum eru viðkomandi í sokallaða Ríkisfelagsskapinum.

Onnur er tann demokratiska.

Hetta er ein skipan, har hvør borgari hevur eins nógv vald. Av tí at tey flestu fólk eru fátæk, gevur henda skipan valdið til tey fátæku. Hesi verða á grikskum kallaði demos, og haðani stavar hetta orðið.

Hin skipanin er tann aristokratiska.

Aristo á grikskum merkir tey bestu, og hesi eru tey ríkastu. Henda skipan gevur sostatt teimum ríku valdið í landinum.

Men tað kann jú hugsast, at stjórnarskipanin sigur eitt, meðan veruleikin er ein annar. Hvussu kunnu vit so finna fram til, hvør skipan er galdandi í einum landi?

Tað, Aristoteles her leggur dent á, er, at svarið er at finna í skattalóggávuni. Tann sum hevur valdið í einum landi, hevur vald til at gera lógir, eisini skattalógir. Eingin ger eina skattalóg, sum ásetur, at hann sjálvur skal gjalda skatt um so er, at hann á nakran hátt kann leggja skattabyrðuna á onnur. Kanna vit tí, hvussu skattabyrðan er løgd á borgararnar, kunnu vit síggja um talan er um eitt demokrati ella aristokrati.

Í demokratiskum londum verður skattabyrðan løgd á tey ríku, meðan fólk flest ikki gjalda skatt. Í aristokratiskum londum er tað øvut. Har eru tað tey fátæku, sum gjalda skatt, meðan tey ríku sleppa undan.

Hvat hevði Aristoteles so at siga um val?

“Har segði hann, at nýttu vit val fyri at finna fram til, hvør ið skuldi stýra landinum, so var ikki talan um demokrati.“

Hetta var av tí, at høvdu vit val, so keyptu tey ríku atkvøðurnar frá vanliga fólkinum, demos, soleiðis at tey valdu vóru at finna millum tey ríku og tí gjørdu skattalógir sum sleptu teimum ríku undan skattabyrðunum og løgdu tær á vanliga fólkið.

Sera lætt at skilja, ikki so? Og hava vit nakað tílíkt dømi um ádurnevndu aristokratisku tilstandir í sokallaða Ríkisfelagsskapinum? Jú, har finnast mong tílík dømir, og skal bert eitt av hesum dømum nevnast her. Tey, ið fylgja við samfelagsgongdini, vita jú, at skattaskipanin í Danmark er so ósolidarisk, at tey fátæku bera tær tyngstu byrðarnar, meðan eitt nú oljufeløgini ongan skatt gjalda.

Dømi 4: Og so koma vit til fólkatingsvalið ið á serstakan hátt avdúkar hitt falska demokratiið. Flest allir føroyskir politikkarar ið hava havt sætið í danska fólkatinginum, hava skrivað undir uppá at vilja halda tí donsku grundlógina, hóast hon ikki er galdandi sum grundlóg fyri Føroyar. Mær vitandi er tað bara Thorstein Petersen av føroyskum politikkarum ið hevur noktað fyri at skriva undir uppá at vilja halda tí donsku grundlógina sum kosin fólkatingslimur. Hetta áttu Tjóðveldisflokkurin og sokallaðu loysingarflokkarnir at lært av. Men allir flokkarnir, uttan Sjálvstýrisflokkurin, hava móttikið muturspening frá drotningini til at føra valstríð við donskum skattaborgara krónum. Tvs., eisini teir sokallaðu kristnu flokkarnir. Eg dugi so ikki at hóma nakað demokratiskt í slíkum viðurskiftum uttan bert tað reina og skæra lógloysi.

Báðar sokallaðu tjóðveldishetjurnar Høgni og Tobbi hava sitið á danatingi og skriva undir uppá at vilja halda tí donsku grundlógina. Tað sama hava hinir fólkatingsvaldu úr hinum flokkunum eisini gjørt. Ein løgin háttur at arbeiða fyri loysing. Hvør hoppar uppá tílíka falska reklamu? Og mín sann, nú ætlar Tjóðveldið aftur at sleppa sær inn á danating (2022), og um hetta eydnast, so skal aftur skrivast undir uppá, at virða danska grundlóg, og danskan yvirvaldsrætt. Hinir sokallaðu loysingarflokkarnir eru einki hakk frægari enn tað sama.

Men so koma vit til sjálva kjarnina í málinum sum er: ”Hvat sigur danska stjórnarskráin (danska grundlógin) sjálv um stjórnarháttin í danska kongsveldinum og sokallaða Ríkisfelagsskapinum?“

Jú, teksturin er ikki til at taka feil av ella fara skeivur í, og komi eg at greiða frá hesum á donskum máli. Føroyar eru so perudanskar tá saman um kemur:

“Kongen (læs dronningen) udnævner og afskediger statsministeren og de øvrige ministre. Han (læs hun) bestemmer deres antal og forretningernes fordeling imellem dem. Kongens (læs dronningens) underskrift under de lovgivningen og regeringen vedkommende beslutninger giver disse gyldighed, når den er ledsaget af en eller flere ministres underskrift. Enhver minister, som har underskrevet, er ansvarlig for beslutningen.” (GL §14).

Altså, dronningen bestemmer, dvs., både udnævner og afskediger både statsministrene og ministrene. Det er ikke folket der bestemmer hvem der skal sidde ved magten FORDI: “Regeringsformen er indskrænket-monarkisk. Kongemagten nedarves til mænd og kvinder efter de i tronfølgeloven af 27. marts 1953 fastsatte regler.” (GL §2).

Altså, REGERINGSFORMEN er monarkisk (ikke demokratisk) og magten nedarves til mænd og kvinder, ikke folkevalgt via såkaldt demokrati eller såkaldte demokratiske valg. Hvorfor udskriver man så valg alligevel? Sagen er ganske enkel. Det eneste folket får lov til ved ethvert folketingsvalg, det er at få lov til at stemme om, hvem der skal få lov til at tjene kongen/dronningen og hans/hendes visioner, ikke til at tjene folket.

Og videre: “I statsrådet forhandles alle love og vigtige regeringsforanstaltninger.” (GL §17 stk. 2). Så er den på plads.

Og hvem sidder så i statsrådet? Jo: “Ministrene i forening udgør statsrådet, hvori tronfølgeren, når han er myndig, tager sæde. Kongen (læs dronningen) fører forsædet undtagen i det i GL § 8 nævnte tilfælde og i det tilfælde, hvor lovgivningsmagten i henhold til bestemmelsen i GL § 9 måtte have tillagt statsrådet myndighed til at føre regeringen.“

Altså, dronningen sidder i førersædet i statsrådet hvor alle de vigtigste ting og sager skal træffes og afgøres incl. lovsmedning. Dronningen er selve chaufføren i statsrådet. Er ministrene ikke enige med dronningen, fyrer hun bare de genstridige og indsætter nogen nye der makker ret. Dronningen kan jo fyre hvem hun har lyst til ifølge (GL § 14).

Og videre: “Forinden kongen (læs dronningen) tiltræder regeringen, afgiver han (læs hun) skriftligt i statsrådet en højtidlig forsikring om ubrødeligt at ville holde grundloven.” (GL § 8). (Hetta er júst tað sokallaðu føroysku fólkatingslimirnir gera, billandi fólkinum inn, at tey tæna Føroya fólki við tílíkum landa-svikaligum atburði, og fólk flest keypa hesa bíligu og følsku reklamu kortini, tíverri. Allir flokkar, uttan tann eini, eru líka svikaligir tá tað kemur til hetta punktið).

Altså, dronningen sidder også i regeringen som dets overhoved. Og hun har svoret en hellig ed om at ville overholde grundloven selvom hun har brudt den gang på gang på gang, uden at det har fået følger for hverken hende selv eller hendes tjenere ministrene. Hun hører hjemme i et fængsel sammen med alle sine ministre.

Og videre: “Den lovgivende magt er hos kongen (læs dronningen) og folketinget i forening. Den udøvende magt er hos kongen (læs dronningen). Den dømmende magt er hos domstolene.” (§3). Dermed ser vi, at magtstrukturen er en todeling af magten og ikke en tredeling af magten, som man har løjet om hele tiden. Kongen/dronningen er både den lovgivende og udøvende magten som hun kanaliserer gennem sine ministre. Dermed ved vi også hvem der gav ordren til at slå de danske mink ihjel samt udradere et helt erhverv uden grund.

Altså, den udøvende magt i landet/Rigsfællesskabet er og ligger hos dronningen og som sådan IKKE hos regeringen, medmindre man kan betragte dronningen som den egentlige regering. Hun kaldes jo også for REGENTEN. Og der står jo klart og tydeligt, at DEN UDØVENDE MAGT ER HOS KONGEN/DRONNINGEN. Ikke hos regeringen fordi kongen/dronningen UDØVER SIN MAGT gennem SINE MINISTRE. Der antydes absolut ingen form for demokrati i denne model for magtstyring, også med henvisning til (GL § 2).

Og til sidst skal der henvises til: “Kongen (læs dronningen) har med de i denne grundlov fastsatte indskrænkninger >>den højeste myndighed over alle rigets anliggender<< og udøver denne gennem ministrene.” (GL § 12).

Altså, DRONNINGEN HAR DEN HØJESTE MYNDIGHED OVER ALLE RIGETS ANLIGGENDER! (uden undtagelser)! Og dronningen udøver denne sin magt gennem hendes tjenere ministrene. Ministrene er dronningens tjenere, – IKKE FOLKETS TJENERE! [Her er tað so uppá sítt rætta pláss at stilla spurningin: ”Koma Føroyar og Grønland inn undir flokkingina (kategoriina) >RIGETS ANLIGGENDER?<] Um svarið er JA, so vita vit nú hvør hevur hægsta myndugleikan yvir SORTUDÍKINUM. Men so vita vit eisini hvør skal revsast fyri allar brotsgerðirnar í sokallaða Ríkisfelagsskapinum.

Eisini avdúkar danska stjórnarskráin (danska  grundlógin) hetta: ”Folketingsmedlemmerne er ene bundet ved deres overbevisning og ikke ved nogen forskrift af deres vælgere.” (Grundloven § 56) Altso, fólkatingslimirnir eru ikki bundnir til veljaran og veljarans ynskir og ávísingar. Teir kunnu snøgt sagt lúgva garvilt fyri fólkinum, bert fyri at verða vald inn á ting, uttan at tað fær fylgjur fyri slíkar. Og tað gera teir eisini, samstundis sum fleiri av teimum billa fólkinum inn, at teir byggja á tey kristnu virðini. Skomm er ikki skapt í teimum. Tvs., tey sokallaðu fólkavaldu hava als onga skyldubinding (forpligtilsir) yvir fyri veljarunum, men hinvegin eru tey sokallaðu fólkavaldu skuldarbundin yvir fyri regentinum sum í skrivandi stund er danska drotningin! Hetta skriva jú tey fólkavaldu undir uppá, ið koma inn á fólkatingið, at tey vilja yvirhalda grundlógina, ið skuldbindir (forpligtar) tey fólkavaldu at tæna drotningini og tess kongsveldi og ikki fólkinum.

Hervið er ríkisins demokratiska svikið skotið í kav.

Vit síggja her klárt og greitt, at donsku ráðharrarnir (ministararnir) eru tegnar kongs, ikki fólksins. Eisini má Føroya Landsstýrið roknast fyri ein danskur ráðharri (ministari) og harvid tænir donsku drotningini og hennara áhugamálum, og ikki Føroya fólki og tess áhugamálum. Við síðuna av hesum, tænir Landsstýrið eisini føroyska vinnulívinum, men als ikki vanliga skattaborgaran yvirhøvur. Somuleiðis ger hetta seg galdandi fyri teir sokallaðu føroysku og grønlendsku fólkatingslimirnar. Hesir eru eisini tegnar kongs og als ikki fólksins tænarar. Tann er blindur ið ikki dugir at síggja hetta!

Eisini skal viðmerkjast her, at orðið ”demokrati” als ikki er nevnt í donsku grundlógini, SJÁLVANDI!

”Veljarin er lumpaður til at trúgva tí, at hann hevur samræði og samavgerðarrætt, tá hann fer á val, hóast hetta er ein lodrøtt lygn!”

”Sokallaða demokratiið á okkara døgum (sum sjálvsagt ikki er nakað demokrati) kann samanberast við, tá tveir úlvar og ein seyður koma saman at kjakast um, hvat tey skulu hava at eta til døgurða!”

Eftirmæli

Tað finnast summi menniskjur ið tosa um “beinleiðis demokrati”, men hetta er bert fjas og kann ikki útinnast í veruleikanum. Reinur heilaspuni og utopi.

Síðani hava onkrir knorlar uppfunnið skrønuna ”Umboðandi demokrati” (repræsentativt demokrati), men hesin formur fyri sokalla demokrati er eins væl ein snýtiproppur.

Eitt umboðandi demokrati er ein sokallaður stjórnarháttur hvarí politiska valdið í høvuðsheitum liggur hjá eini tingfjøld av fólkavaldum umboðsfólkum sum t.d. í einum lóggávutingi. Borgararnir velja altso ein minniluta (politikkarar) til at taka avgerðir veljaranna vegna. Men sum hetta skriv longu hevur avdúkað, so er hesin formur fyri demokrati ein snýtiproppur. Sakin er tann, at tá fólk fara til val, velja tey ikki umboðsfólk fyri seg sjálvi til at taka avgerðir fyri tey, men hinvegin sleppa tey bert at velja hvørjir politikkarar skulu sleppa at tæna kongi/drotningini og hennara hugmyndafrøði (ideologi). Vit mugu ongantíð gloyma, at ein ráðharri (ministari) er kongsins tænari og ikki fólksins tænari. (Ì skrivandi stund drotningarinnar tænari).

Eisini heimastýrislógin avdúkar fyri okkum, at hon er eitt umboðandi (repræsentativt) tól. Danmark letur einki vald til Føroya við heimastýrislógini. Heimastýrislógin er ein kommunal skipan sum hevur fingið lóggávuvald og gerðarvald delegerað (tvs. at hon virkar umboðandi eina valdskipan fyri eitt annað ríki, sum sjálvsagt er Danmarkar Ríki – tað vil so aftur siga, at føroyska umboðandi fólkaræði er eitt einaveldisræði ið tænir einaveldi kongs/drotningarinnar, og tað er hvat ið heimastýrislógin altíð eigur at minna fólkið um!).

Danski politikkarin Messerschmidt sigur sjálvur, at ein ráðharri (ministari) tænir drotningini og ikki fólkinum. Men hetta nýtist honum als ikki at siga. Tað sæðst týðiliga hvønn dagin, um fólk bara tíma at hyggja seg um, og haraftrat stendur tað klárt og greitt skriva í donsku stjórnarskránni (donsku grundlógini), sum tey fólkavaldu til eitt fólkatingsval hava skuldbundið seg við egnari undirskrift at boyggja síni knø fyri, at tæna donsku drotningini og tess kongshúsi, men ikki til at tæna tí fólki ið valdu tey inn at tilogna sær møguleikan, at tæna einaræðisveldinum!

“Av tí at okkara stýrisformur gevur teimum mongu maktina og ikki teimum fáu, verður hesin stýrisformur kallaður fyri demokrati!” – “Perikles“

Líkt er til, at hesin hugburður er vendur á høvdið, men verður kallaður fyri “demokrati” allíkavæl!

Tá ein tekur saman um tað heila, so sær ein klárt og greitt, at alt samfelagið sum tað er, er bygt á eina risastóra lygn, á svik og tað sum verri er, tíverri!

Men fólkið keypir lygnina og svikið hvørja ferð kortini. Persónliga trúgvi eg, at tað er hendan gamla sálarliga sjúka fólksins tey rópa fyri ”Stockholmssyndromið” ið ger seg galdandi í samfelagnum, tíverri. Fólk eru blindaði í hugsanum sínum og duga, kunna ella tora ikki at hugsa og rokna ting og sakir út sjálvi hóast tilfarið liggur opinlýst frammi alment!

Um fólk flest ikki vitstu hetta eg leggi fram her, so hava tey als onga umbering longur fyri at skáka sær undan og látast sum um tey ikki hava kunnleika um sonnu viðurskiftini.

Sokallaða demokratiið er bert ein hvørvisjón ið heldur fólki í trældómi. Samstundis verður sokallaða demokratiið brúkt sum ein trojanskur hestur til at innføra fullfíggjað tamarhald á blinda hópinum, ið ikki dugir at síggja hvat veruliga gongur fyri seg.

DEN UDØVENDE MAGT ER HOS KONGEN/DRONNINGEN. Ikke hos regeringen fordi kongen/dronningen UDØVER SIN MAGT gennem SINE MINISTRE. Der antydes absolut ingen form for demokrati i denne model for magtstyring, også med henvisning til GL § 2.

https://youtu.be/Yc3LMSS1D7c

Journalisturin spyr Jakob Elleman Jensen um Jakob er valevni til forsætisráðharrapostin við Mette Frederiksen sum stjóra. Jakob svarar aftur, at Mette Frederiksen er ikki hansara stjóri, men hinvegin er tað hennara hátign Margretha drotning sum er hansara stjóri. Altso, tey sokallaðu fólkavaldu eru tænarar hjá drotningini, ikki fólkinum. Bossurin er drotningin og ikki fólkið. Tvs., monarki = einaveldi og als einki demokrati. Hava fólk ikki fatað hetta enn? (Sí § 12 í donsku grundlógini).

Dagførd dagfesting 01-12-2022